Det gjeldsbaserte profitt-maskineriet

Revurdering av etablerte holdninger

Mennesker er enkle, litt av en påstand, men dette er en påstand som selvfølgelig må ses nyansert. For å forklare hva som menes her, vier vi begrepet normalitet litt oppmerksomhet.

Normalitet er definert som “en mangel på betydelig avvik fra gjennomsnittet”. Altså hvis majoriteten av et samfunn aksepterer å konsumere en stor mengde alkohol i et begrenset tidsrom, (f.eks fredag til lørdag), så ansees dette som normalt. Videre blir det å drikke alkohol på en tirsdag ansett som unormalt, dette er altså et avvik fra gjennomsnittet, og plasserer vedkommende utenfor de konforme rammene som “normale” mennesker nyter å være en del av.

Det som er definert (beskrevet her) har blitt definert av noen. De som har definert en oppfattelse/holdning/kunnskap slik at det er allment kjent og akseptert er noen med definisjonsmakt. Er man i posisjon til å kunne definere noe slik at folk aksepterer det, har man definisjonsmakt. Denne makten ligger gjerne til utnevnte autoritetspersoner (politikere, tekniske spesialister og fagpersoner). Felles for disse er at de sitter på kunnskap ikke alle har tilgang til, eller i alle fall innehar.

I tillegg til dette har vi et begrep som kalles sosial aksept. Det kan meget vel hende det er normalt å drikke på tirsdag, men at det da er unormalt at man snakker om det. Her snakker vi om et tabubelagt emne som meget vel kan være normalt, men ikke nødvendigvis sosialt akseptert.

Det at avvik har en så vesentlig negativ undertone gjør at veldig få mennesker tør å opponere mot etablerte ordninger og/eller uttrykke “kontroversielle” oppfatninger og ideèr. Dette er et faktum som vi mennesker lider under. Dette er også hvorfor jeg kommer med min påstand, da dette bidrar til å forklare hvorfor menneskeheten tillater den moderne formen for slaveri, som muliggjøres under vårt nåværende pengesystem og politiske spektrum.

 

Dersom man finner på å opponere mot sosialt aksepterte normoppfattelser stiller man seg selv i skuddsonen for sosiale sanksjoneringer. I totalitære samfunn innebærer dette også å risikere sitt eget liv og fysisk frihet. Redselen for sanksjoneringer driver oss, redselen for sanksjoneringer og dragningen mot aksept, fellesskap og trygghet. Basert på disse enkle mekanismene er det ikke meget rart at mennesket opptrer på et systems og autoritetspersoners premisser. Vi er særdeles enkle å kontrollere i grupper.

Godt bevarte hemmeligheter

Vårt moderne pengesystem har noen elementer med overordnede funksjoner. Renter er en av disse, og den med størst effekt. Et annet element er bankenes enerett på å “lage” penger, fordi det er noe som ligger i bankenes funksjon, og som i praksis betyr at de kan “skape” verdier, uten å ha noen reèlle verdier som sikkerhet. Dette er relativt moderne elementer, som jeg skal redegjøre for nærmere.

Disse er åpne hemmeligheter; hemmeligheter som ikke er skjult, men som grunnet den generelle (mis)forståelsen ikke blir sett eller fokusert på. En måte dette skjules på er at autoritetspersoner ikke snakker om det (bevisst og ubevisst grunnlag m/frykt for sosial sanksjonering etc.), media diskuterer det ikke og det tas i alle fall ikke til etterretning på den politiske arena.

Man overlater jobben med dette til ”de som kan det” og da de som kan dette har sterke interesser i forhold til at emnet ikke skal diskuteres, havner det rett og slett ikke på agendaen for diskusjon.

Et eksempel på dette er en amerikansk senator og presidentkandidat som offentlig og åpent gikk ut og kritiserte det nåværende monetære system, Ron Paul. Han ble systematisk skvist ut av de etablerte mediekanalene, ble nektet å møte til debatter o.l. enda han gang på gang satt fast både politikere og bankmenn med logiske argumenter samt hadde en stor skare med tilhengere påvist gjennom internett. Den sosiale og politiske sanksjonen ble her veldig tydelig, og spesifikt tydelig med tanke på temaet artikkelen berører.

 

Det moderne “banksystemet”s grunnlag legges

Tidligere former for verdi var varer:  man kunne f.eks bytte jordbruksprodukter mot f.eks tjenester og/eller arbeid.  Deretter begynte man å operere med pengeenheter av forskjellige varianter, men alle enhetene hadde sin verdi i sin fysiske form: gull, sølv o.l.  På 1600 tallet var mynter av gull og sølv den gjeldene valuta i Europa, men på grunn av at det var en risiko i å oppbevare og transportere disse i mengder, begynte man å oppbevare de hos gullsmedene  ettesom de hadde de sikreste safene.  Til gjengjeld fikk man kvitteringer pålydende det beløpet som ble satt til oppbevaring: nemlig papirpenger.

I og for seg en problemfri løsning, men etter en tid erfarte gullsmedene, som selvfølgelig også var kremmere, at det til enhver tid sjelden ble tatt ut mer enn toppen 20% av gullbeholdningen.  Dette åpnet for at de kunne låne ut 80% av den fysiske verdimengden de disponerte, og når de lånte ut verdier så forlangte de rente. Lånene ble gitt i form av papirkvitteringer, og slik ble papirpenger en omsettelig valuta.

Hvis de innvilget lån med 20% rente fem ganger i året så satt de igjen med en fortjeneste på 100%.  Hvordan er dette mulig?  Nettopp fordi de begynte å lage sedler, som de så lånte ut, muligjorde det at de kunne skape verdier ut av løse lufta, i praksis, hvis en gullsmed oppbevarte gull og sølv tilsvarende £1000, så kunne han trykke opp kvitteringer(sedler), tilsvarende £8-10.000.  Det gyldne regelen var aldri å overgå og trykke opp mer enn 80-90% av grunnverdien.

Dette utviklet seg raskt til å ble en utrolig lønnsom geskjeft, gjennom i praksis skape penger, for så å kreve høye renter, og gjennom denne praksisen så ikke bare ”tjente” de inn den fysiske verdibeholdningen som de i utganspunktet ikke eide og juridisk ikke hadde lov til å låne ut, men de satte sine naboer og landsmenn i gjeld til dem, for så å utvide sine formuer eksponensielt med sine ”kunders” gjeld.

 

 

Dette var Europa på 1600tallet.  Selvfølgelig har det forekommet lånevirksomhet med renteordninger tidligere. La oss vie historiens forhold til denne virksomheten litt oppmerksomhet.

Penger og renter sett i en historisk kontekst

Ifølge ”The World Guide Encyclopedia”, som blir gitt ut i Uruguay blir det å låne ut penger med renter definert som:

“The practice of usury – lending money and accumulating interest on the loan – can be traced back 4,000 years. But it has always been despised, condemned, restricted or banned by moral, ethical, legal or religious entities.”

Altså, virksomheten med å låne ut penger med det formål å tjene på rentene av dette lånet, gjerne med ekstremt høye renter, er en noe som har blitt sett ned på, fordømt, blitt regulert eller forbudt, enten etisk, juridisk, og/eller gjennom religion, i over 4000 år.

Dette er altså ikke noe nytt fenomen, foruten et høyst kontroversielt tema.

Hvis vi ser nærmere på det religiøse aspektet, så har tre av de fire dominerende verdensreligionene i utgangspunktet den samme holdningen til denne praksisen.

Koranen:

“During the prophet Muhammad’s lifetime, criticism of usury became established. This stance was reinforced by his teachings in the Qur’an, around 600 AD”

Toraen og det gamle testamentet i bibelen:

Deuteronomy 23:19, “You must not make your brother pay interest,” and 23:20, “You may make a foreigner pay interest, but your brother you must not make pay interest.

“Judaism’s criticisms of usury are rooted in several passages of the Old Testament in which charging interest is scorned, discouraged and prohibited”.

 

Enkelt og greit: du skal ikke kreve renter, untatt fra utlendinger, eller som det også kan og bør forstås:

The word “foreigner” is interpreted in general as “enemy” and, armed with this text, Jews employed usury as a weapon, as other people’s needs could be transformed into submission.

Her blir renter brukt som et våpen, og det for å få kontroll over andre mennesker.

Dette er tekster som strekker seg så langt som 3000 år tilbake i tid.  Jødene har blitt gjenstand for kritikk for sine økonomiske virksomheter gjentatte ganger. Dette er ikke hensikten med denne teksten, så vi kan fortsette med kristendommen.

Pave Leo XIII’s Rerum Novarum 634-644 e.kr. hadde dette å si om saken:

Ravenous usury” is “a demon condemned by the Church but practiced in a deceitful way by avaricious men”

Den mer samtidige Pave John Paul II, uttrykte i 1987 i sin ”Solicitude Rei Socialis” at den tredje verdens gjeldproblematikk var bekymringsverdig.

Her går vi altså fra å bannlyse denne praksisen, til å omtale konsekvensene. Et velkjent retorisk grep for å dekke over den hele og grufulle sannheten.  Bakgrunnen for denne holdningsendringen, (som gikk fra bannlysning til å overse det), finner vi i 1620-tallets England, hvor teologen Ruston annonserte:

“usury passed from being an offense against public morality, which a Christian government was expected to suppress, to being a matter of private conscience, and a new generation of Christian moralists redefined usury as excessive interest”

Så her har vi altså et skille i hvordan kirken forandret holdning til denne praksisen; dette sammenfaller med utviklingen av gullsmedenes utlånspraksis i den samme tidsperioden.

 

 

Motpolen Iran

Sharia-lover og Koranen går eksplisitt ut mot rentebasert profitt og kategoriserer det som en amoralsk og syndig bedrift.

Med en slik holdning som fundament forsøker skolerte muslimer å skape et alternativt globalt bankvesen til den rentebaserte svindelen som har tak på verdensøkonomien pr i dag. Iran har stått i selveste sentrum ift denne utviklingsprosessen.  Landet innehar en spesiell posisjon ettersom det unnslapp bank-svindelen grunnet sine egne oljereserver.  Dette er en naturlig konsekvens av at riket har verdier nok til å ha en posisjon i den globale maktbalansen.  Har man verdier nok, trenger man ikke være med å spille spill.  Derfor ser vi en tredje verden med enorm IMF-gjeld og ett uønsket ”fritt marked” som raserere deres nasjonale økonomi.

Etter den Iranske revolusjonen i 1979 [hvilket gjorde Iran til en muslimsk republikk] ble det etablert et globalt voksende muslimsk bankvesen.

Trusselen mot den vestlige økonomiske bank-modellen er ikke lenger kommunisme, men et muslimsk bankvesen ettersom dette ikke baserer seg på rentebasert profitt og gjeld.  Her har man et økonomisk system som ikke gjør mennesker til slaver.  Se for dere hva et rente-, og gjeldsløst økonomisk system vil gjøre med f.eks. boligprisene.

Et bankvesen med et etisk fundament stridende med rentesvindelen kan ikke annet enn å fremstå som en enorm trussel mot den vestlige bankmodellen.

Det hvite hus velger å “løse” “konflikten” gjennom å søke å isolere Iran fra det internasjonale samfunn:

“It’s important for the people in the region to know that while all options remain on the table, that I believe we can solve this problem diplomatically, and the way to do that is to continue to isolate Iran in the international community” (George Bush).

Isolasjon for å forhindre smitte, smitte av Sharia-lover som kan true det etablerte vestlige bankvesen basert på renteprofitt.

Globalisering blir i mange intellektuelle kretser kalt dollarisering av verden.  OPEC ble påtvunget kun å drive oljehandel med dollar fra 1974; hvilket førte til at oljeprisene ble firedoblet.

Fiendtligheten mot Iran kan også ses som en reaksjon på at landet truer med å åpne sin egen oljebørs, [her snakker vi om deres eget finansmarked hvor man skal handle med verdens viktigste ressurs], og at de allerede forhandler innen industrien med andre valutaer enn dollar.  Likevel kan ikke disse situasjonebetingelsene isolert sett ses som eneste bakgrunn for konfliktsituasjonen mellom USA og Iran ettersom Iran har vært under krigslupen lenge før de truet med å åpne sin egen oljebørs.

Oppsummering

Profitt basert på gjeld har blitt forsøkt kjempet, revolusjonert og preket mot i flere tusen år.  Det har pleid å være et velkjent faktum blant jordens vise menn at rente på gjeld er et våpen, et våpen for å trellbinde folket og tilrane seg makt

Det har vært tillatt om man bruker det som et våpen, et våpen mot fiendene sine.  Dersom dette skulle overføres til i dag kan man godt spørre hvem er fiendene våre, hvem er det vi bør løfte våpnene våre mot?

De store verdensreligionene er i grunnprinsippene enige om at gjeldsprofitteringen er totalt forkastelig, men har blitt og korrumpert til en sånn grad at de ikke forholder seg til disse prinsippene selv.  Iran har vist seg å holde seg til prinsippet om renter, men samtidig kan man ikke ta regimets undetrykkelse i forsvar.

Irans styre pr i dag er en direkte konsekvens av den hemmelige intervensjonen i 1953 og innsettingen av Sjahen. Dette i sin tur var med på å legge grunnlaget for den Iranske revolusjonen i 1979 som har ført til hvor landet er i dag.

Viktig poeng å ta med seg er at selv om Sharia-lovene tydelige fordømmelser av profitt på renter på gjeld vises til som noe konstruktivt her, innebærer ikke det et forsvar av Sharia-lovgivning.  Det er et kontroversielt argument å ha med, men intellektualisme skal og bør aldri låses innenfor konforme rammer.  Det er blant annet slik vi har endt opp med systemet vi har den dag i dag, som klart står for fall grunnet sin oppbygning og sitt fundament.

Skrevet av: Daniel Vetting og Kenneth Johansen for: Dunkel korridor-mot en urettferdig verdensorden