Polariseringens Potensielle Pris

Russlands militære støtte av Venezuela

Real News Network dokumenterte 18.08.08 en våpenhandelsavtale mellom Venezuela og Russland der Venezuela kjøper opp stridsvogner og rekogniseringsfartøy av sin allierte føderasjon.  Kunngjøringen kom i det Russland hadde flåter på vei for å delta i en felles marin øvelsessituasjon.

Dannelsen av et ikke-vestlig olje-konglomerat: en sentralisert motpol til den Anglo-Amerikanske

Det foregår geo-politiske interessante trekk ved motpolariseringen til det etablerte angloamerikanske olje, -våpen og stoff-konglomeratet; nemlig dannelsen av et responskonglomerat i regi av Iran, Russland og Quatar.  Avtalen om dannelsen av en OPEC-lignende avtale mellom Russland, Iran og Quatar vil innebære at establissementet vil være i besittelse av hele 60% av verdens naturgassreserver:

“Russia, Iran and Qatar have agreed to form a powerful OPEC-style group for exporting gas. The consortium would control over 60% of the global natural gas reserves – and spark fears in the West that it could lead to higher prices.”

Ifølge Russia Today vil grunnleggerne av et slikt konglomerat naturlig være Russland, Iran, Venezuela, Quatar, Syria og Algerie, hvilket vil medføre en særdeles vanskelig situasjon mht til fossile brennstoff for USA og EU da de er avhengige av dominans på dette markedet med den økonomiske strukturen de opererer under per i dag av.  Besittelse av 60% av verdens naturgass-reserver blir av USA og EU fryktet ettersom dette kan medføre et monopol som vil presse prisene høyt.  Høyere for EU og USA i minste.

“Talks about the creation of the group will send shivers down the spines of the United States and the European Union, which rely heavily on imports. The founding fathers of any such group would be Russia, Iran, Qatar, Venezuela and Algeria.”

En vestlig maktstruktur basert på olje, og gass-spekulering vil falle sammen om denne sammenslåingen fører til et monopol, dette vil på ett, og mest trolig flere, plan globalt sett tvinge frem en konfrontasjon mellom to gigantiske maktpoler.  USA og EU mot den russiske føderasjonen, med Latin-Amerika, Iran og Syria.  En naturlig konsekvens vil være en potensialitet ift, enten truing, eller en utstrakt bruk av atomvåpen.

I NDS snakker Pentagon, med støtte fra Washington, varmt om bruk av såkalte “mini-nukes” som taktiske midler i en krig mot terror og “ustabile stater” som potensielt kan bli en trussel mot USA og amerikanske interesser (dvs. Washingtons).

Krigen mot terror (en påminner)

I post 9/11-perioden har Taliban og Saddam vært et av hovedfokusene i tillegg til Iran og deres atomprogram.  Trusselen har i hovedsak blitt fremstilt som at Iran kan ha tilknytning til terrornettverket Al Quaeda og at de dermed kan komme i besittelse av atomvåpen de kan komme til å bruke mot det amerikanske folk.

Motivene til Al Quaeda og Iran blir fremstilt som så banale som at de ønsker å angripe USA, og Europa, fordi de er missunnelige på friheten deres: de er onde og kan ikke tåle at andre har det godt.

Lite til ingenting settes begivenheter i kontekst; media dekker ikke at Al Quaeda ble utviklet under CIA og at Osama Bin Laden [prime target] ikke engang er ettersøkt av FBI for 9/11-hendelsene.  Det finnes ikke tilstrekkelige bevis, det finnes derimot mange fabrikerte “bevis”; som strengt tatt i retrospekt kun duger som indisier på at hele krigen mot terror er falsk og at selve den internasjonale terrorismen er statsfinansiert.

Invasjonen av Irak skjedde på bakgrunn av påstander om at Saddam var i besittelse av MØV, og at Ansar Al Islam (som befant seg i Nord-Irak) kom til å kunne disponere disse og således utgjøre en trussel mot det vestlige frie demokrati.

“…anyone harbouring terrorist is an enemy of the USA..” -George Bush -den spiritualle grunnleggeren av Ansar Al Islam er Mullah Krekar og blir i dag ivaretatt av den norske regjering; det er ingen som angriper oss.  Hele den fabrikerte bevisstanden var kun et propagandisk påskudd for å dollarisere oljehandelen: Saddam solgte oljen sin i Euro.

Den kommende katastrofen

Det foregår en systematisk tilvenning til tanken om en kommende internasjonal katastrofe i amerikanske medier: Joe Biden, John McCain, Barrack Obama og Colin Powell synkron”truer” med en kommende krise, i tillegg til den økonomiske krisen USA befinner seg i og begge krigene de opererer med NATO og Israel.

McCain sier han ikke er en president som kommer til å la seg bli testet.  Implisitt sier han at han ikke vil være redd for et pre-emptivt atomangrep.

“I know how close we came to a nuclear war and I will not be a president that needs to be tested. I have been tested. Senator Obama has not.”

En slik uttalelse fra John McCain bør ses ift hans forhold til PNAC (staben hans er hovedsakelig PNAC), New Citizenship Project (der han satt som president og som var intiativtakeren til PNAC) og den etablerte neo-konservative imperialistiske ånden: “Amerikansk verdenslederskap er bra for USA og det som er bra for USA er bra for verden.”

Metoden er å utkjempe flere store slag parallelt under begrepet Pre-emptiv krigføring; nemlig angrep som forsvar.  Dette til tross for at ingen utgjør en reell trussel mot USA med mindre USA trigger den selv.

Colin Powell sier til meet the press at en internasjonal krise vil inntreffe den 21. eller 22. Januar 2009 for å teste den kommende presidenten.  Hva vet Colin Powell; hva baserer han denne uttalelsen på?

Da Obama får spørsmål om hvor sannsynlig han tror det er at et nytt 9/11 vil intreffe svarer han at det er sannsynlig at man kan få atomvåpen “smuglet inn i en koffert” av terrorister. For en ytterligere dekning av denne uttalelsen fra Obama se dunkel korridors artikkel

Joe Biden sier Barrack Obama vil måtte ta noen tøffe avgjørelser ettersom en krise vil inntreffe innen 6 mnd etter han har gått inn som president.  Joe Biden har jobbet under syv presidenter; han garanterer at en krise vil inntreffe:

Kald atomkrig

Den, overveiende sannsynlig CIA, NATO og Israel-initierte, Georgia-konflikten førte til en tilspisning mellom “Øst” og “Vest” og en NATO-bevegelse videre østover.  Polen gikk endelig med på en avtale om å opprette et missilvern inntil Russlands landegrense innen 2012.

Planen om å opprette et jernteppe rundt Russland i sin tur fører til en russisk aggresjon og påfølgende taktiske trekk for å stabilisere den globale maktbalansen for ikke å dukke under.  Den første til å ha et vern inntil den andres landegrenser har vunnet denne kalde atomkrigen ettersom begge maktestablementene har stridshoder siktet inn på hverandre, klare til å bli avfyrt.

Gass-avtalen mellom Iran, Quatar og Russland [med Venezuela, Algerie, og Syria], burde ses i forhold til det enorme globale spillet som foregår foran øynene våre, med et lukkende amerikansk samfunn med militære klare til å rykke ut mot sin egen befolkning, Russlands samarbeid med Venezuela, en økonomisk fingert kollaps,  600 klare konsentrasjonsleire og et lovverk som gir full myndighet for den amerikanske presidenten til å innføre unntakstilstand ved en krise.

En atomkrig er ikke usannsynlig, global død er følgelig heller ikke det.

Dette er polariseringens potensielle pris.